Ingen rett til fri ved barnehage- og skolestart

Tusenvis av norske arbeidstakere vil følge poden til første dag i barnehage- eller skole i disse dager. Men loven gir ikke rett til fri.

Nå når sommeren straks er over, venter et nytt liv i barnehagen eller aller første skoledag for tusenvis av norske barn.

  

I barnehagen forventes det normalt at minst en av foreldrene er med hele eller deler av de tre første dagene for å tilvenne barnet til overgangen, og ved skolestart er det normalt at en eller begge foreldrene er med første skoledag.

Fagbok: Bedriftens Personalhåndbok

Arbeidsmiljøloven har regler om arbeidstakers rett til fri fra arbeidet i ulike situasjoner. Den sier imidlertid ingenting om barnehage-, skolestart og en rekke andre velferdspermisjoner som er mer eller mindre vanlige i norsk arbeidsliv.

Ved barnehage- og skolestart er det likevel mange norske arbeidstakere som får fri med eller uten lønn. Enten fordi det er regulert i tariffavtaler, eller fordi det er praksis/regler i den enkelte virksomheten som åpner for dette.

Les også: Her får du fri fra jobben

Hvis din virksomhet ikke har regler om velferdspermisjoner i tariffavtale og heller ikke har lokal avtale eller praksis om dette, så bestemmer du som arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle om det skal innvilges permisjon, og om dette skal innvilges med eller uten lønn.

Her er en del vanlige velferdspermisjoner som ikke er regulert i loven:

• Besøk hos lege, tannlege, fysioterapeut, kiropraktor mv,
• Tilvenning av barn i barnehage
• Første skoledag
• Flyttedag
• Bryllup
• Blodgivning
• Dødsfall
• Begravelse
• Akutte sykdomstilfeller i hjemmet


Er du usikker på hvilke lover og regler som gjelder i arbeidslivet? Her kan du gratis få tilgang til ett eller flere av Infotjenester sine elektroniske oppslagsverk i 14 dager, inkludert fagsupport på telefon eller e-post fra være eksperter.



Ukens Tips

message

Motta gratis e-post med oppdatert fagkunnskap en gang i uken!

Se eksempler her

  • Ammefri med lønn blir lovfestet

    Fra 2014 får mødre lovfestet rett til ammefri betalt av arbeidsgiver i barnets første leveår. Ordningen er anslått til å koste bedriftene opptil 110 millioner kroner årlig.

  • Hvorfor bør du ikke gi mer enn 2,2 % lønnstillegg i år?

    Mange bedrifter som ikke har tariffavtale har likevel årlige lønnsreguleringer eller lønnsforhandlinger med sine ansatte. Hva bør arbeidsgiver i slike tilfeller gi sine ansatte i lønnstillegg i år, dersom de ønsker å følge det som ble resultatet av tariffoppgjøret?

  • ENK: Feil kan koste 60 prosent straffeskatt

    Enkeltmannsforetak: Årsoppgjørets frister nærmer seg. Mange små næringsdrivende lurer på om de skal fylle ut selvangivelse og andre skjemaer selv eller betale regnskapsfører for å få det gjort.

  • Økt kontroll av arbeidsvilkår

    Regjeringen vil øke kontrollen med lønns- og arbeidsvilkår i norsk næringsliv for å hindre sosial dumping. I en ny handlingsplan varsler de strengere straffer for brudd på arbeidsmiljøloven.

  • Ytelsesbasert pensjon blir historie

    Forslaget fra Banklovkommisjonen innebærer at ytelsesbasert pensjon slik vi kjenner den i dag er historie. Spørsmålet er hva som kommer i stedet, sier pensjonsekspert Alexandra Plahte.

  • Arbeidsgiver styrer ferien

    Det er arbeidsgiver som til syvende og sist bestemmer når sommerferien skal avvikles. Arbeidsgiver må også passe på at de ansatte faktisk tar sin ferie når de skal.