Fraværet er faktisk ikke høyere i dag enn da Stortinget vedtok dagens sykelønnsordning høsten 1977. Det ble kalt en demokratisk reform. Fram til da hadde bare høyere funksjonærer hatt full lønn fra første sykedag. Nå skulle alle ha samme rett.
Arbeidsgiverforeningen (NAF) førte fraværsstatistikk før og etter reformen. De samlet inn tall fra medlemsbedrifter, i hovedsak fra industrien. Fraværet ble målt som produksjonstap, slik tradisjonen var i industrien: tapte sykedager i prosent av alle avtalte arbeidsdager. Denne ”sykefraværsprosenten” måler altså verken helse eller arbeidsmiljøstandard, men ganske enkelt svinn på grunn av fravær. Tallet er et nøkkeltall for bedriftsregnskapet, og kan ikke brukes som ”HMS-tall” selv om mange i dag gjør nettopp det.
Fra 2000 fikk vi fraværsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Alle bedrifter er nå forpliktet til å levere fraværstall til NAV. Statistikken fra SSB bygger på disse rapportene og gjelder altså hele arbeidslivet, ikke bare NHO-området. For å kunne følge utviklingen fra 1970-tallet fram til i dag, har en forskergruppe på SINTEF beregnet hva en statistikk for hele arbeidslivet ville vist før 2000.
Stabilt sykefravær på 6-7 % over førti år
Sykefraværet ligger ganske stabilt på 6-7 % over førti år, i motsetning til hva man kan få inntrykk av fra offentlig debatt. Vi er på omtrent samme nivå i dag som da Stortinget vedtok den sykelønnsreformen som mange nå vil gå tilbake på. To forhold forstyrrer stabiliteten: endringer i sykelønnsordningen, og endringer i jobbmulighetene. Det ble en liten nivåøkning da sykelønnsordningen ble innført i 1978, en nivåsenking da arbeidsløsheten økte fram til 1993, og en ny nivåsenking i 2004 da regjeringen begrenset adgangen til 100 % sykelønn.
Klikk her for å lese resten av artikkelen.
Skrevet av overlege Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet
Relaterte saker
Sykefraværskalkulator
Temaside om sykefravær
Spørsmål og svar angående sykefravær
Oppslagsverket Personal og ledelse