Det engasjerer at bare de med lang reisevei får skattefri overtidsmat hvis man jobber et par timer overtid.
Få dager etter at Kompetanse tok opp saken brukte Hegnar sin leder i Finansavisen på
eksempelet til Infotjenester hvor en pizzaregning på 352 kroner må gjennom en rekke vurderinger av reiseavstand og betalingsform.
Noen dager etter dette svarte finansminister Sigbjørn Johnsen i et brev, etter at Høyres stortingsrepresentant Gunnar Gundersen spurte om Johnsen var villig til å forenkle skattesystemet.
Hegnar vil avskaffe- Det de ansatte, og knapt arbeidsgiverne heller, ikke vet, er at en bit pizza som oftest, vil være skattepliktig og innberetningspliktig fordel (inntekt). For å unngå skatteplikt må arbeidsdagen overstige 12 timer. Det holder ikke med en arbeidsdag på 10 timer og en pizza ved 18-tiden, skriver Hegnar engasjert i lederartikkelen, hvor han påpeker konsekvensene av reglene for overtidsmat.
- Arbeidsgiveren og regnskapsavdelingen må ikke bare få en oversikt over når pizzaen ble spist, arbeidstagerne må også oppgi hvor lang reisetiden var denne dagen med overtid. Byråkrati, byråkrati og byråkrati. Tenk om vår nye finansminister Sigbjørn Johnsen kunne gjøre noe med slikt tull. Han bør avskaffe pizzakontrollen, fastslår Hegnar.
Svaret fra Johnsen
- "Pizzaskatten" har satt fokus på skattesystemets detaljorientering og kontroll- og rapporteringskrav. Vil statsråden ta initiativ til å forenkle skattesystemet på dette og lignende områder, spurte Gundersen i brevet til finansministeren.
I brevet begrunner først Johnsen at reglene er et valg mellom mer rettferdighet (detaljregulering) og mer enkelhet (kortfattede sjablonregler). Kostdekning kan ses som belønning for ekstrainnsats, men belønnningselementet tilsier full beskatning på samme måte som overtidsbetaling, skriver han videre. Forlengelsen av arbeidsdagen må være så lang at det er urimelig å vente med middag til man har kommet hjem fra jobb, fastslår han og peker på at reglene er et kompromiss mellom flere hensyn.
- Det kan diskuteres om dette kompromisset er havnet på det optimale balansepunkt mellom de ulike hensynene. Jeg ser at det er behov for en gjennomgang av reglene for beskatning av overtidsmat, ikke minst med sikte på ytterligere forenkling. Departementet vil derfor ta initiativ til en vurdering av aktuelle sider ved dette regelverket, i samarbeid med Skattedirektoratet. Millimeterrettferdighet bør ikke være noe mål for denne vurderingen, skriver Johnsen i sitt svarbrev.
Smugling av regler- Tidligere var det ikke et slikt krav til lang arbeidsdag, men noen overivrige skattebyråkrater har smuglet det inn uten at noen har merket det. For å gjøre det ekstra vanskelig og byråkratisk er det bestemt at arbeidstagers reisetid til og fra jobben skal tas med, skriver Hegnar i lederartikkelen, som ikke ligger på nett.
Skattetaten bekrefter Kompetanses tolkning av reglene om skatteplikt og innberetning ved overtidsmat, men avviser Hegnars påstand om at "overivrige skattebyråkrater har smuglet inn" reglene om at tolvtimersregelen gjelder uavhengig av tariffavtaler.
- Man må her skille mellom arbeidstakerens skatteplikt og arbeidsgivers trekk- og innberetningsplikt. Vi har ikke endret reglene for arbeidstakers skatteplikt de siste årene. Men vi har i 2008 og i 2009 presisert reglene for arbeidsgivers trekk- og innberetningsplikt gjennom endringer i kodeoversikten for lønns- og trekkoppgaver. Dette har vi gjort for å få reglene tydeligere frem og sikre sammenfall mellom likningsberegningen og innberetningen, sier underdirektør Eirik Bull-Njaa i rettsavdelingen i Skattedirektoratet.
Tall fra likningen for 2008 viser at drøyt 45.000 mennesker fikk innberettet 49,3 millioner kroner i kode 825 for matpenger ved overtid.